Stikker bare innom for å si at alt er ok .

Jeg har lest kommentarene deres og jeg kjenner meg glad av så mange fine og omsorgsfulle ord dere gir meg! Dere er gode J

Ellers om dagene skjer det ikke stort. Jeg har begynt på skolen, og skal søkes videre inn på en vanlig skole til høsten, design og håndverk er linja jeg ønsker, så jeg håper virkelig at jeg kommer inn.

I dag har jeg snakket med behandleren min,
jeg har vært på skolen og planlagt en permisjon til en dag denne uken.
Det blir bra! Det må bli bra.

Forresten, jeg har ikke skadet meg på lenge nå.
Jeg har egentlig en veldig god periode,
så håper det fortsetter sånn fremover!

Ønsker dere alle en god natt! Sove godt alle sammen J

Hei alle sammen.

I dag ble jeg vekket klokken 08.15 for å ta medisiner. Morgendosen får jeg alltid på sengen i halvveis sovende tilstand. Jeg sto opp i halv ni tiden og gikk på kjøkkenet å spiste frokost, etter dette var det tid for morgenmøtet.

Her på avdelingen er det ikke like strengt som på forrige avdeling jeg bodde på. Jeg har fortsatt fotfølge, men med dette er det bare en som sitter inne på rommet mitt. Rommet mitt er ribbet etter helgen, det er trist og dystert uten bilder og farger.

Jaja, nok om det. Ellers i dag, så har avdelingen felles tur, noe jeg ikke får lov til å være med på enda, på grunn av at personalet mener min psykiske helse burde bli bedre før vi langer ut på turer som disse.

Jeg håper på å få snakke med behandleren min i dag og utenom dette har jeg egentlig ingen planer. Det blir vel til å pusle pusle spill og se på tv, møte opp til måltider og sitte på dataen.

Ønsker dere alle en fin dag! 

Heisan.

Den siste tiden har vært vanskelig. I forrige uke flyttet jeg over til en annen avdeling, som i hovedsak har flere erfaringer med problematikken jeg sliter med.

Det er og har vært mange nye mennesker å forholde seg til. Jeg har fått nye primærkontakter, og er i bli kjent fasen med både pasienter og personal. Helgen har vært vanskelig, jeg var både på legevakten og akuttmottaket i helgen som var.

Sting, strips og tårer.

Den siste turen til legevakten foregikk uten noen form for frihet. Bakvakten bestemte at jeg skulle ha belter på både armer og ben. Vi haiket med ambulansen, Jeg og to personal. Jeg og to sittende personal. Jeg lå, som vanlig i båren som tilhørte ambulansen. Selve syingen gikk greit og egentlig ganske så raskt.. Så jaja..

Ellers har jeg vært på skolen i dag og det gikk fint. Jeg har snakket med behandleren min og puslet pusle spill.

Hvordan har du det i dag? 

Hei, kjære søte, gode blogg.

Nå er det en god stund siden jeg skrev sist og med manglende ord og mening, har jeg faktisk lengtet etter å formidle mine tanker til dere som leser min blogg. Ordene er og har vært mange, men vanskelige å formidle, jeg valgte derfor å ta en pause fra å skrive og å meddele mitt liv her på nettet.

Nå er jeg tilbake, og jeg er klar til å dele mine tanker og meninger samt. Hverdagen min med dere. Håper på at dere fortsatt følger med på min blogg. 

Hei dere!

I dag sto jeg opp i elleve tiden. Jeg ble tidligere vekket for å ta medisiner og sovnet igjen etter dette. Den siste tiden har som nevnt i forrige innlegg vært vanskelig og det er mye som skjer. Jeg og mamma har kontaktet pasientombudet for feil behandling på tidligere institusjoner jeg har vært på, pasientombudet har derfor bedt om min journal og jeg har fatt tilsendt deler av denne. Det er mange tunge ord og lese og tolke, det er vonde situasjoner som er nedskrevet på papir som jeg egentlig ikke har forholdt meg til tidligere, men som jeg nå må gjennomgå for å finne ut av hva disse institusjonene har skrevet.

Jeg kjenner jeg blir frustrert over disse papirene, helsepersonellet på tidligere institusjoner jeg har vært på, har både løyet å vridd på sannheter. Jeg blir sint og har egentlig bare lyst til å ringe disse stedene å plassere mitt sinne på de. 

Hei dere!

Jeg vil bare si at jeg fortsatt er her, og at jeg følger de fleste som er på min venneliste her på blogg.no. Jeg har en veldig tung periode nå, det er mye som skjer fremover, og jeg har derfor ikke hatt noe særlig overskudd til å blogge. Dagene går for det meste til å ligge i sengen, ha samtaler med behandlere og møte opp til måltidene. Jeg har mye angst og har derfor blitt satt på flere medisiner. Håper på å komme tilbake for fulgt igjen snart, i mellomtiden skal jeg prøve på å få slengt inn et innlegg nå og da.

Håper dere har det greit der ute! Vit at jeg følger dere!

Hei dere!

Først vil jeg beklage for dårlig blogging den siste tiden. Jeg har rett og slett ikke hatt ork til å skrive, selv om jeg stort sett har fulgt dere de siste ukene. Det har skjedd en del siden sist, jeg har vel ikke oppdatert her på bloggen siden rett etter at jeg hadde vært på legevakten for å sy etter en selvskadings episode.

Jaja, nok om det. Nå har jeg fotfølge etter klokken tre på dagen til jeg står opp. Jeg har vært på en del møter med skole, og i morgen begynner jeg med første time. Jeg har gå på skolen to dager i uken, jeg skal begynne med Norsk og jeg kjenner i dag at jeg angrer på at jeg a jeg ville begynne. Det blir nok bra allikevel tenker jeg.

Ellers har jeg hatt besøk av mamma i dag, det var super koselig. Jeg tilbringer fortsatt mye av tiden min i sengen, og jeg er egentlig nesten aldri ute lenger. Jeg må virkelig ta meg sammen. Ønsker dere alle en fin dag!

Hei dere!

Beklager for at jeg ikke har gitt lyd fra meg de siste dagene. Det har vært mange vonde dager denne uken, og stort sett har jeg ligget i sengen hele tiden. På Tirsdag havnet jeg på legevakten, jeg hadde selvskadet og måtte sy. Det ble en del sting, både med og uten bedøvelse.

Timene på legevakten virket som en evighet, jeg og personalet måtte vente en god stund siden vi var på akutten. Det er jo mange pasienter som kommer inn med akutte skader så vi slo oss til ro med Tvn på vente rommet. Etter en god stund ble jeg hentet av en lege, en veldig hyggelig og behagelig lege som også tok seg tiden til å snakke og forklare hva som ville skje. Jeg er vant med rutinene, men allikevel er det godt å bli fortalt at det kom til å ordne seg.

Nok om det. Etter denne hendelsen fikk jeg tilbake fotfølgen. Nederlag. Så nå sitter jeg her med to personalet i døråpningen igjen. Jeg har fotfølge hele dagen og jeg har hatt det siden Tirsdag. Etterpå skal jeg forhåpentligvis snakke med behandleren min, så vi får se hva som skjer da. Ønsker dere alle en fin dag!

Nå er det på tide å si god natt for i kveld. Dataen min blir tatt inn i ni tiden, og klokken ti er det tid for nok en kveldsmedisin. De første pillene er nemlig inntatt og knasket. Jeg har hatt en bra og dårlig kveld. Den har bestått av mange tårer og mye frustrasjon, men jeg tror og håper at det verste er over nå.

Forresten.. Jeg kjenner jeg blir frustrert over dagens overskrifter i Vg. Jeg synes ærlig talt at de som skriver overskrifter i vg, særlig de som omhandler voldtekter bør omformulere seg. Det bør være en selvfølge at de som opplever voldtekter blir hørt og trodd på. Kjære Vg, kom ikke med overskrifter der det høres ut som at ofrene lyver!

Hei dere!

Dagen i dag har vært både og. Jeg fikk et lite sammenbrudd her for ca. En time siden. Klokken 18.00 har jeg fotfølge, og jeg sto da ute på verandaen å tok meg en røyk. En av mine dagskontakter sto sammen med meg, og jeg prøvde og lufte mine tanker ang. En annen pasient. Det var ingen stygge eller dømmende ord jeg kom med. Jeg luftet rett og slett bare en tanke, jeg egentlig ikke trengte svar på. Enkelte ganger er det bare slik at en trenger noen som lytter, uten om å få noen svar. Slik var det i sta.

Jeg begynte med en setning som omhandlet min medpasient. Det var som sagt ingen dømmende eller stygge ord om denne personen. Det handlet mer om frykt og jeg trengte rett og slett bare en som lyttet. Etter at jeg begynte å lufte tankene, sa dagskontakten min at hun ikke var en psykolog, jeg måtte derfor ta dette opp med behandleren min, og egentlig følte jeg meg veldig dårlig behandlet.

Jeg mener, her hvor jeg bor, er døgn behandlingen noe av det viktigste og så vidt jeg har forstått skal personalet kunne lytte til mine følelser utenom å komme med slike kommentarer som at de ikke er noen psykologer osv.

Nok en gang har jeg erfart at det på en måte ikke er rom til å snakke. Det er ifølge personalet bare psykologer og behandlere som kan ta imot problemer og tankene man har på hjertet.

Jeg er lei, jeg er sliten og føler meg som en dritt. Dette endte som vanlig opp i tårer og frustrasjon rettet mot personalet. Etter en stund, da ting hadde roet seg ville personalet prate med meg. Jeg satte meg ned, og etter vert kunne jeg kjenne sinne komme tilbake. Da kjørte personalet på med enda en ny kommentar, hvis du har slike problemer med sinnet, bør du ta dette med behandler..

Hva faen liksom?! Hvorfor er personalet her når en ikke kan snakke med de. 

Hei dere!

Dagen i dag har vært litt både og. Jeg har hatt en forferdelig trang til å skade meg, men med hjelp klarte jeg å stå i mot. Heldigvis. Jeg ha egentlig ligget i sengen meste parten av dagen, sånn bortsett i fra når jeg har gått i ring rundt i rommet mitt. Dagen i dag kunne vært bedre, for å si det sånn. Jeg får ta kvelden som den kommer og takle de utfordringene jeg møter. Jeg vet at kveldene som regel er vanskelige, så jeg er på en måte litt forberedt.

Personalet sitter i døråpningen min å leser aviser. Jeg føler meg litt til bry her jeg sitter, jeg tar jo tross alt opp mye plass her i huset, når to personalet sitter å passer på meg, på en måte.  

Jaja, egentlig har jeg ingen flere ord. Ønsker dere alle en fin kveld videre!

Heisan!

I dag har jeg sovet til ca. Klokken 12. Jeg går fortsatt i pysjen, og slapper av. Har egentlig ingen spesielle planer i dag, skal kanskje prøve meg på en tur ut. Ellers er dagen helt grei, jeg er sliten og skal bare ta det med ro.

Håper dere alle får en fin dag! 

Hei dere!

I dag har jeg bare ligget i sengen. Jeg har vært oppe til morgenmøtet og måltidene, som vanlig. Det har ikke skjedd noen verdens ting her i dag. Dette har mer eller mindre vært en deilig dag uten noen forpliktelser. Jeg har sovet litt av og på til ca. Kvart over tolv. Etter dette har jeg bare ligget i sengen, hørt på musikk og vært innom noen blogger.

Ønsker dere alle en fin dag!

Snakk om små ting som irriterer, Vi er uten vann her i kveld. Hoved kranen (vannkranen) er avslått fordi at det er noen vaktmestere som prøver å fikse ett eller annet i kjelleren, det har vist nok blitt lekkasje. Her sitter jeg, jeg holder på å tisse i buksa, og to personalet sitter i døråpningen min, Problemet er nemlig at jeg må sykt på do, å for å gå på do, må jeg ha på vasken, for at personalet ikke skal høre at jeg går på dass. Det er fader meg ikke vann, og jeg får heller ikke vasket hendene etter dobesøket. Jeg nekter virkelig å gå på do utenom å vaske hender.

Det er virkelig krise nå. Jeg har helt angst for at folk hører at jeg er på do og den verste kommentaren jeg fikk av personalet var at jeg bare kunne sprite hendene etter do besøket.. Det er da jeg tenker: Her på institusjonen er det faktisk plass til 8 pasienter, det er ca. 8 personal på jobb, og hygiene burde være en selvfølge.

Ja, ja dette kan skje hvem og hvor som helst, men tanken på at jeg tar på en av tingene som en av de andre pasientene har tatt på, uten om at den personen har vasket seg på hendene etter do besøk, gjør meg kvalm. Æsj, sier jeg bare. Håndhygiene er en selvfølge, og ikke faen om jeg vil ha dritt bakterier fra en eller annen pasient på mine hender.. 

Heisan !

Nå har jeg akkurat kommet tilbake til avdelingen jeg bor på. Jeg har hatt en fantastisk fin tur på senteret med to personal. Jeg har shoppet både klær og sminke, jakker og sko. Jeg er virkelig super fornøyd med innkjøpene, og senere får jeg vel prøve å ta bilder av noen av tingene slik at dere kan få se hva jeg har svidd av pengene mine på i dag. Det brant vanvittig i lommeboken min i ste, og senteret i nærheten har virkelig hovet inn penger fra min kjære søte, gode og fantastiske lommebok.

Når vi kom tilbake til institusjonen må de daglige rutinene gjennomføres. Altså, det betyr at to personalet må gjennomgå alle innkjøp, ta poser og snorer inn på kontoret, for å så låse inn innkjøpene som klær og sko inn i skapet mitt inne på rommet jeg har. Turen på senteret var super bra, jeg fikk til og med penger fra institusjonen til mat og drikke, og folkene på senteret var få. Ingen angst, god mat og mye shopping. Det kan vel ikke bli bedre.

Jaja. Nok om shopping og penger. Nå sitter jeg faktisk inne på rommet mitt helt alene. Døren er lukket og det er såpass stille at jeg kunne hørt en knappenål falle på gulvet. Det er rart, det er fint men også litt skummelt å skulle ta så mye ansvar som det jeg gjør nå. Det er flere uker siden jeg har vært alene, jeg har både hatt følge med på do og i dusjen.

De siste ukene har jeg ikke fått være alene i det hele tatt, ikke så lite som i fem minutter engang. Nå har jeg en halvtimes tilsyn, og fra klokken 18.00 i kveld har jeg fotfølge til i morgen tidlig. Jeg nyter stillheten og alene tiden nå. Det er deilig å kunne slappe av uten om å høre personalets mas hele tiden.

Nå tenker jeg at jeg skal slappe av litt. Høre på litt musikk og nyte tiden alene.

Ha en fin kveld, dere!

Nå har jeg i mange dager vært skadefri. Jeg har vært flink og rett og slett holdt ut i situasjonen jeg er i. Egentlig så synes jeg også at jeg har taklet disse dagene bedre enn forventet. I etterkant av at jeg har dissosiert har jeg følt meg raskere til stede enn før. Jeg har følt meg tryggere, og bedre ivaretatt enn noen sinne.

Det er mye arbeid som ligger bak dette. Jeg har kjempet, grått, sparket og slått, og fortsatt tar jeg meg selv i å gjemme meg bak personalet når jeg er redd. Poenget mitt er bare? at jeg har gjort fremskritt. Og det, det er egentlig litt skummelt det også.. Det er på en måte litt trygt å bare ha det slik en alltid har hatt det, i vertfall for meg..

Her om dagen, kunne jeg verken føle mine armer eller ben, hjertet dunget og jeg strakk meg etter pusten. Etter en liten stund kunne jeg høre mumling, jeg knep igjen øynene i frykt for fortiden. Minuttene gikk og jeg kunne kjenne meg tryggere enn det jeg følte tidligere. Fra flukten og tilbake til livet vare en vanskelig og vond opplevelse. Jeg kjente motstand, og da jeg åpnet opp øynene igjen, så jeg en haug av folk. Det var personal fra alle poster, og hun ene snakket. Med et rolig og stabilt tonefall kunne jeg kjenne meg trygg, jeg tittet meg rundt og etter vert søkte jeg øyekontakt. Jeg var trygg, ingenting hadde skjedd, annet enn flukten. Den daglige flukten, den traumatiske flukten..

Hei dere!

Nå har jeg akkurat sett på Hotel Cæsar. Må si at det er spennende om dagen. Ellers gikk besøket kjempe fint. Det var utrolig koselig å se venninnen min igjen. Herligheten hadde med et søtt kort til meg, og jeg ble super glad. Ingenting varmer mer enn gode ord fra en god venn.

Nå har jeg ingen planer. Dataen skal inn klokken ni. Halv ni er det medisin tid, og ellers tenker jeg bare å slappe av. Ønsker dere alle en fin kveld videre!

Heisan folkens!

I dag har jeg sminket meg, og gjort meg klar til å få besøk. Jeg får nemlig besøk av verdens herligste venninne og jeg gleder meg super masse. Akkurat nå er jeg på topp, behandleren min har bestemt at jeg slipper unna fotfølge på dagen fra i morgen av. Det vil si at jeg får fotfølge klokken 18.00 på kvelden, og når jeg har sovnet blir det vanlig tilsyn igjen. Deilig!

Ellers i dag har jeg ikke gjort noe spesielt. Jeg har slappet av og ordnet meg. Hørt litt på musikk og snakket med behandleren min. Nå får jeg straks besøk. Ønsker dere alle en super fin kveld!

Hei dere!

Formen er litt både og i dag, kjenner jeg. Til nå har jeg ligget i sengen, jeg har slappet av og spasert forbi stuen ett parr ganger. Det har som sagt ikke skjedd noe spesielt i dag, sånn foruten mine rare tanker. Jeg tenker, slapper av, og tenker.

Personalet kommer ofte med en kommentar som lyder slik: Det er deilig å ha en slappe av dag i ny og ned. Det er da jeg tenker, høh, slappe av dag? Eller, slappe av uker? Jeg har vært mer eller mindre sengeliggende i flere uker nå, og jeg aner virkelig ikke hvor jeg skal hente energi i fra. Det som er så rart, er at blod prøvene mine er helt fine nå, jeg har verken jernmangel eller noe annet, så hvorfor er jeg så sliten..?! Jeg aner virkelig ikke..

Fra jeg ble så sliten som jeg er nå, har mine gode perioder liksom vært fra ca. 5 til 8. Da har jeg vært i fellesmiljøet, sittet på dataen og puslet pusle spill. Utenom disse tidene ligger jeg for det meste i sengen, og jeg orker heller ikke å for eksempel skrive noe særlig her på bloggen. Jeg håper virkelig at jeg får mer energi snart, jeg er på en måte sliten av å være sliten.. Om du forstår hva jeg mener?!

Heisan sveisan.

Jeg har som vanlig ligget i sengen til nå. Jeg har vært oppe noen turer og tatt meg en røyk, vært på morgenmøtet og spist til måltidene. Utenom dette har jeg ligget i sengen i ro og fred. Jeg har fortsatt fotfølge og har enda ikke vært ute. Kanskje blir det til en tur ut senere i dag, jeg får prøve på det.

Sånn ellers i dag har det ikke skjedd noen verdens ting. Jeg har snakket med behandleren min heller, men egentlig er det litt deilig å ikke snakke om sykdom vær dag. Det er deilig å ha litt fri i fra behandlingen i ny og ned. Eller altså, det er jo døgn behandling her hvor jeg bor, men du skjønner sikkert hva jeg mener..

Hva har du gjort i dag?

Nok en sengeliggende dag. Jeg ble vekket i ni tiden, det var på tide med medisiner, og morgenmøtet ventet. Jeg tuslet inn på stuen i sammen med dagskontaktene mine, og i det personalet som holder morgen møtet skulle begynne å snakke, avbrøt en av pasientene. Pasienten snakket egentlig bare viss vass, og jeg må ærlig innrømme at det ble litt komisk ettersom vi som satt der egentlig ikke hadde så mye å gjøre med det han sa.

Etter en liten stund fikk personalet tilbake ordet. Personalet snakket om hva som skulle skje i løpet av dagen, og h*n informerte om at det var handling, de som ikke har utgang må sende med handlelapp og penger.

Jaja. Nok om det, og tilbake til dagen i dag. Dagen startet brått og jeg har vimset rundt med det verste morgentrynet til ca. halv tre i dag. Rett før vakt skifte var det jaggu meg på tide at jeg stelte meg, slik at jeg kunne begynne dagen.

Jeg har vel egentlig ikke gjort noe spesielt i dag. Utenom å snakke med behandleren min. Ellers har jeg bare ligget i sengen, vært oppe til måltidene og de obligatoriske gjøremålene.

Ønsker dere alle en fin dag!

Hei dere!

I dag har jeg egentlig bare ligget i sengen. Jeg var oppe i ti tiden og tok medisiner, og etter det sovnet jeg igjen. Jeg sov til ca. halv tolv, var oppe og la meg igjen. Etter dette har jeg bare slappet av i sengen og med min kjære data.

Nå kjenner jeg at jeg er litt frustrert. Hun ene dagskontakten min, som selvfølgelig sitter inne på rommet mitt (Siden jeg har fotfølge) skravler i ett sett. Jeg prøver å konsentrere meg om det som jeg leser om på dataen, men det klarer jeg ikke når hun prater hull i hode på meg. Jeg tar meg selv i å bare svare korte svar, er kanskje litt overlegen, men det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg er da ikke her for å underholde henne, er jeg vel?!

Haha, må le litt og da. Bagateller som egentlig er små, blir til store, jeg er sliten og egentlig veldig sårbar. Jeg klarer på en måte ikke å si til henne at hun må stoppe heller..

Høres ut til at hun har tatt til fornuft og begynt å lese avisen i stede. Yoho, endelig er det fred å få!

Hei dere!

I dag har det blitt lite med blogging, og det er rett og slett fordi at jeg ikke har hatt noe å skrive om. Jeg har ikke orket å skrive, eller å egentlig reflektere noe særlig. Jeg har hatt besøk av min kjære mor, og jeg har ligget i sengen. Under besøket var jeg og mamma en liten tur uten for institusjonen, og da selvfølgelig med to personal. Jeg har nemlig ikke utgang alene enda.

Det var super koselig å se mamma igjen. Hun er god. Ellers i dag har jeg ikke gjort noe spennende, jeg har hørt litt på musikk, vært oppe til måltidene, og jeg har sovet. Dagene er like, og jeg gleder meg til det kan begynne å skje noe, så jeg håper virkelig at papirene snart er i orden slik at jeg kan begynne på skolen.

Ønsker dere alle en fin Lørdagskveld! :)

Heisan.

I dag har jeg snakket med behandleren min, vært ute, deltatt på morgenmøtet (Jeg var så trøtt som fy) og jeg har ligget i sengen. Som dere sikkert skjønner skjer det ikke stort her på huset om dagen. Jeg og behandleren min gjorde egentlig ingen forandringer i dag, bortsett fra at jeg har fått en utgangs progresjonsstige er det ikke noe nytt.

Denne progresjonsstigen er ment for å hjelpe meg til å takle å være ute, altså vi tar et skritt om gangen, og jo lengre jeg klarer å holde alt i vater utenfor stedet, jo lenger får jeg gå. Om du skjønner hva jeg mener. Ikke tro at jeg er en liten drittunge som ikke klarer å oppføre meg, det har ingenting med deg å gjøre, men av og til når jeg er ute, får jeg det vanskelig etterpå.

Ellers i dag har jeg ikke gjort noen verdens ting. Jeg har snakket i telefonen med min kjære mor, og det var som alltid, koselig.

hva har du gjort i dag? Har du noen spesielle planer for helgen?

Nå sitter jeg og venter på at personalet skal finne batterier til høy taleren min. Jeg har nemlig vært uten musikk siden i går, og jeg begynner virkelig å bli sprø. Jeg er nemlig nødt til å kunne spille ut følelsene mine med musikken, om dere forstår hva jeg mener?! I dag har jeg ikke gjort noen verdens ting. Eller det vil si: Jeg har puslet pusle spill og ligget i sengen, mer har ikke denne dagen bydd på.

Etterpå tenkte jeg at jeg skal henge opp litt bilder inne på rommet mitt. Her er det sterilt og kjedelig på veggene så det hjelper å få inn litt farger og gode minner. Ellers i dag har jeg ingen spesielle planer, jeg skal se på hotel cæsar og slappe av.

Hva skal du i dag?

Hei dere!

I dag startet jeg dagen med å delta på morgenmøtet. Etterpå fristet sengen igjen, så det ble til at jeg halvsov og slappet av til ca. 14.15. Jeg var oppe ett par ganger, spiste og drakk kakao. Senere kom mamma på besøk til meg, det var super koselig! Hun hadde med seg yndlingsdrikken min, nemlig sjokolademelk. Hihi.

Ellers i dag har jeg ikke gjort noe annet og resten av denne dagen skal jeg bare bruke på å slappe av. Dagskontaktene mine sitter fortsatt i døråpningen, og jeg har planer om å gro fast på dataen i kveld. Ønsker dere alle en fin dag, videre!

Trøtt.no

Hei Dere

Dagen i dag startet brått, med morgenmøtet og møte på skolen i nærheten. Møtene gikk bra, men jeg ble veldig sliten etterpå. Senere prøvde jeg å ringe venninna mi, uten om å lykkes, det var tydeligvis noe feil med nettet, men besøk ble det allikevel. Verdens herligste bestevenninne var hos meg i sta, og jeg var til og med så heldig å fikk gave.

I gaveposen lå det et kort, to bamser, melkesjokolade og tyggegummi. For en herlig venninne jeg har! Nå skal jeg slappe av, ta livet med ro, og tenke på hvor fantastisk heldig jeg er, jeg har både en god mor, og noen fantastiske snille og gode venner.

Ønsker dere alle en fin dag videre!

Heisan, og god morgen!

I dag har jeg vært på morgenmøtet, trøtt som fy! Klokken ti var jeg på skole møtet. Jeg skal nemlig begynne på skolen her i nærheten. Det første vi må gjøre er å få det formelle i orden, som papirer osv. Etter dette skal jeg og læreren min begynne å kartlegge hva jeg kan, og ikke kan. Jeg droppet jo ut av skolen i en veldig ung alder, så jeg har mye og ta igjen. Først og fremst skal jeg begynne med Norsk, Engelsk og matematikk i det små.

Jeg skal begynne forsiktig, noe som vil si at jeg mest sannsynligvis skal begynne med to økter i uken, for å så øke etter vert. Jeg kjenner at jeg både gruer og gleder meg. Etter at jeg ikke har gått på skole på over et år, kan det nok blir hardt å begynne igjen.

Det skal bli deilig å ha noe å gjøre tenker jeg. Slik at ikke alle dagene blir det samme. Jeg er klar for å lære nye ting, og i bunn og grunn gleder jeg meg egentlig til det.

Går du på skole? Hvordan synes du det er?

Jeg føler meg alene. Så ufattelig alene. Jeg er meg selv, og mer enn det kan jeg ikke være. Å trives i eget selskap, kunne vært deilig. Jeg har noen venner, og mange bekjente. Verden er stor, og jeg er liten. Jeg er som et ord, i utdraget av en bok på over en million sider. Jeg bærer tungt, et lass med bøker og mange vonde minner. Jeg titter meg i speilet og finner den ene feilen etter den andre. Jeg er ikke perfekt og noen ganger er ikke godt, godt nok. Jeg gjør det beste jeg kan, jeg kjemper og strever meg gjennom lange dager.

Hei dere.

Egentlig har jeg ingen nyheter å fortelle dere. Jeg har verken snakket med behandler i dag eller vært ute. Jeg har vært litt mer i fellesmiljøet i dag, jeg har puslet puslespill og vasket klær. Ellers i dag skjer det ingenting spennende. Jeg tenkte at jeg skulle redigere noen bilder litt senere, så følg med!

Hei dere der ute!

I dag er det 10 Oktober og som mange vet, er det verdensdagen for psykisk helse. Jeg tenkte at jeg skulle markere dette med et innlegg her på bloggen. Vi alle har en psykisk helse, og jeg synes det er viktig at vi står sammen.


Ønsker dere alle en fin dag! 

Heisan.

Nå har jeg akkurat kommet fra morgenmøtet. Som vanlig ble det spilt musikk på dette komiske møtet. Jeg kunne virkelig ikke unngå å trekke på smilebåndet da personalet som holdt møtet satt på sirkus musikk. Musikken som blir spilt på morgenmøtet er ikke helt min smak, og derfor kaller jeg det sirkus musikk. Du kan tenke deg en sang med melodi, og en Norsk stemme som snakke synger under hele melodien.

Jaja, smaken er som baken.

I dag har jeg egentlig ingen spesielle planer. Jeg regner med at jeg skal snakke med behandleren min, og kanskje skal jeg ut en tur. Været er trist og grått, men frisk luft er godt for kropp og sjel, så jeg får vel uansett prøve å gå ut en liten tur.

Har du noen spesielle planer i dag?

Det lyser i fra naboens vindu, og jeg må ærlig innrømme at jeg enkelte ganger kunne ønsket meg en kikkert. Ikke fordi at jeg er en glaner, men fordi at jeg skulle så ønske, jeg skulle så inderlig ønske at jeg viste hva vanlige mennesker fyller tiden sin med.

Her på institusjonen spiller vi kort, vi ser på tv og pusler pusle spill. Vi gjør stort sett det samme vær dag. Som regel klarer jeg heller ikke å skille dagene, de er så like, og for meg, er alt liv det samme.

Hva om jeg bare kunne.. Gå ut med en venn.. Gå på gafe, snakke så lenge jeg vil i telefonen, spise uten om å forholde meg til institusjonens måltider.. Hva om jeg bare kunne være en helt vanlig nitten år gammel jente, som gjør som de fleste andre på min alder. (?)

Det er surt å bitte i eplet å faktisk forstå at jeg ikke kan gjøre som du. Jeg er faktisk ingen helt vanlig nitten år gammel jente som gjør som de fleste andre på min alder. Jeg er syk, men allikevel så føler jeg meg så.. frisk. 

Hei igjen, alle sammen.

Nå er kvelden kommet. Det er mørkt, og kaldt inne på rommet mitt. Personalet sitter i døråpningen, som vanlig. Jeg har akkurat fått kveldsmedisinene mine, og dataen min skal straks leveres inn. Personalet har dataen min på kontoret hele natten, så får jeg den tilbake igjen i morgen tidlig.

I dag har jeg ikke gjort stort. Jeg har for det meste ligget i sengen og slappet av. I morgen skal jeg snakke med behandleren min, det er morgenmøtet og jeg må tidlig opp. Kanskje skal jeg ut en tur i morgen også, får håpe det blir fint vær.

Ønsker dere alle en god natt

- Vi ses til neste år. Jeg får vel benytte anledningen til å ønske vinteren velkommen også! Så ja, Velkommen kjære, kalde vinter. Snart er det på tide med boble jakker, varme vinter sko, votter og lue. Tro det eller ei, jeg gleder meg faktisk til å bruke pels lua mi. Den er både fin og varm. Er du glad i vinteren? Eller er det noe spesielt du gleder deg til fremover? 

Jeg kan ikke lenger føle, eller kjenne meg selv levende. Jeg prøver desperat å flykte i fra situasjonen. Det prikker i både armer og ben. Jeg strekker meg til, klorer meg i armen, lever jeg? Hørselen svikter og jeg er redd. Fortidens film står på repeat, og jeg klarer virkelig ikke å konsentrere meg om her og nå. Jeg forsvinner og faller, men mest av alt prøver jeg å skyve fortidens tanker og bilder langt, langt vekk.

Jeg kjemper. Jeg strever etter pusten og svakt som tåke kan jeg høre en mumlende stemme. Jeg fortsetter å flykte, redd og forvirret. Jeg sparker slår og biter. Jeg bruker alle mine krefter for å komme tilbake. Tilbake til her og nå.

Fortsatt kan jeg høre personen snakke. Forsiktig åpner jeg øynene. Jeg får panikk. Det står en haug av mennesker rundt meg. Jeg kjenner motstand. Jeg føler meg redd og forvirret. Hva har skjedd?

Jeg hiver etter pusten. Pulsen slår og hjertet dunker. Pust, pust rolig, gjentar personen som også holder hodet mitt i ro. Jeg titter opp på damen og undrer meg over hvor jeg er. Jeg kan ikke forstå, hvem er du? 

Hei dere!

Jeg vil bare fortelle dere at jeg har det helt ok. I dag har jeg ligget i senga til nå, jeg har slappet av og hørt på musikk. Jeg har vært oppe noen små turer, men ikke lenge. Det er kaldt på avdelingen så jeg kjører på varmen for fult inne på rommet mitt. Fastvaktene som sitter i døråpningen min sitter med yttertøy på seg, jeg sitter under dyna og kan fortsatt kjenne kulden.

Har også sett på mange blogger at det har snødd i dag. Det har det heldigvis ikke gjort her, enda. Kjenner at jeg gruer meg noe grusomt til vinteren. Den er så himla lang i forhold til sommeren. Det blir kaldt og mørkt ute, det blir vanskeligere å stå opp om morgenen, og selv synes jeg at dagene bli tyngre.

Får håpe vinteren blir kort i år. Selv om det er fint med rim på trærne og solen skinner føles det håpløst å skulle gå ut i minus grader.

Snart er det halloween, den værste dagen i mitt liv. Jeg kjenner jeg gruer meg til denne dagen, alt blir så begrenset når det er masker (utkledning) jeg ikke tåler. Jeg kjenner meg redd bare ved tanken.

For dere som ikke vet det, brukte pappa å skremme meg med slike masker, halloween er derfor en forferdelig dag for meg. På denne dagen unngår jeg selvfølgelig å gå ut av døren, jeg unngår tv og sider på nettet som kan trigge meg.

I år er jeg på et nytt sted på denne forferdelige tiden/dagen. Jeg lurer derfor på hva som vil skje. Tenk om.. Tenk om pasientene kler seg ut.. osv..

Jeg tør nesten ikke å tenke tanken, en gang...

Jeg har mange ganger følt meg sviktet, av både barnevernet og venner. Da jeg var yngre kontaktet jeg barnevernsvakta i min hjemkommune mange ganger. Enkelte ganger var de hjemme hos meg også, og det var heller ingen tvil om at jeg trengte hjelp. Da jeg var yngre var jeg allerede innblandet i barnevernet, og ettersom jeg ble eldre ble denne oppfølgingen tettere og tettere. Da jeg var fjorten år gammel, hadde jeg ukentlige samtaler med blant annet saksbehandleren min.

Saksbehandleren min i barnevernet viste hva jeg hadde opplevd, og allikevel kunne ikke denne personen tilby meg annet enn hjelp fra dem, og BUP (Barn og ungdomspsykiatri)

Jeg følte meg sviktet. Så innmari sviktet. Barnevernet hadde på denne tiden anmeld min far for overgrep mot meg, og tøffe tider sto i vente. Jeg slet på skolen, skulket og drakk alkohol.

På denne tiden var det flere ganger jeg kontaktet barnevernsvakten. De kom på hjembesøk både på dagen og på natten, men de gjorde egentlig ingenting med situasjonen. Gang på gang fikk jeg bare beskjed om at det kom til å ordne seg etter en god natts søvn. Noe det ikke gjorde..

Jeg følte, opplevde og erfarte at jeg ikke fikk hjelp før jeg sto med et og et halvt ben i grava. Læreren på skolen hadde ringt barnevernsvakta og gitt en bekymringsmelding angående meg. Jeg var full, hadde skadet meg, og plutselig sto det to vilt fremmede i huset til min mor. De ville ha meg med på legevakta, og etter mye om og men, ble jeg med.

Denne kvelden ble jeg flyttet til en lukket psykiatrisk institusjon.

Jeg følte meg sviktet, mer enn noen sinne. Altså, jeg fikk faktisk ikke hjelp fra helsevesenet før jeg ville ta mitt eget liv. Enda jeg fortalte og betrodde meg til både barnevernet og BUP om hvordan jeg hadde det. Jeg fikk ikke hjelp.. Før om en lang stund. Da hadde jeg allerede hatt det vondt i lang, lang tid.

Senere i livet har jeg erfart at det å spørre om hjelp, ikke er vits. Spør man, får man ingen svar. Jeg har følt meg sviktet av systemene her i Norge. 

I dag har jeg vært ute en liten tur. Jeg har snakket en del med dagskontaktene mine, og resten av dagen har jeg tilbrakt i sengen. Jeg er fortsatt sliten selv om jeg har byttet rom. Rommet jeg har nå er bedre. Det er ikke så mye lyd, annet enn skravlingen til fastvaktene som sitter i døråpningen min.

Jeg slipper heldigvis å høre at tv står på hele tiden, og jeg slipper at pasienter flyr forbi rommet mitt hele tiden, det er deilig å få litt ro. Akkurat nå har jeg rom på mellom skjerm, som det kalles.

Jaja. Nok om det.

Hva har du gjort i dag?

Hei dere. Nå har jeg akkurat vært ute i ca. Ti minutter. Det ble en del bilder på den stunden, som jeg tenkte at jeg skulle legge ut. Jeg må si at det er grusomt kaldt ute. Jeg føler meg som en istapp og trives best ved varm ovnen. Nå sitter jeg under dyna og varmer meg. Ute er det mørkt, og det holdt å være ute en liten tur.

Ønsker dere alle en fin kveld videre!

Bildene er fra i går. Jeg har nemlig ikke orket å gå ut i dag. Det er kaldt, og jeg er som en istapp. 

Hva synes du om bildene? Er det kaldt der hvor du bor i dag? 

Hei dere.

For en liten stund siden opplevde jeg å være nær av en av mine bekjente som mistet sin mor. For bare noen uker siden fikk denne bekjente en telefon om at moren hans var død, og selv var han allerede i en vanskelig situasjon. Jeg synes det var vanskelig og selv om jeg ikke kjente denne personen så godt, gikk dette innpå meg. Jeg ble trist og frustrert på hans vegne.

Å miste sin mor, tror jeg er alle barns store frykt. Det er i vertfall det verste som kan skje meg. Jeg snakker med min mamma vær dag, og mamma er for meg, en veldig god støtte. Jeg kan virkelig ikke forestille meg hvordan det er å miste en så nær person.

Hva tenker du?

Disse bildene er i bunn og grunn veldig like, men hva synes du? Liker du de, eller ikke?

Heisan bloggen

Dagen i dag ble ikke helt som planlagt. Jeg har for eksempel ikke snakket med behandleren min, noe jeg trodde jeg skulle gjøre. Mamma har vært hos meg en liten tur i dag, og det var kjempe koselig. I dag har jeg vært ute på to turer. Det har vært deilig å komme meg litt ut, få nye inntrykk, ta bilder og traske litt rundt på plenen. Jeg har nesten ikke vært ute de siste dagene, så dagens turer har vært veldig fine.. Ellers i dag har jeg ikke gjort noe spesielt, jeg har skrevet litt, sett litt på blogger og puset puslespill. Ellers har dagen vært både ? og. Jeg har vært litt sliten og jeg har tilbrakt mye av tiden i sengen..

Jaja.. Nok om det..
Hva har du gjort i dag?

Nå har jeg akkurat vært ute en liten tur. Jeg har tatt noen bilder sammen med dagskontaktene mine. Det var deilig å være litt ute, er lenge siden jeg har tatt bilder nå. Ønsker dere alle en fin kveld!

Ps: Hva synes du om disse bildene?:) 

God morgen bloggen

I dag er jeg sliten, men jeg har allikevel deltatt på morgenmøtet. Jeg har virkelig problemer med å holde meg alvorlig under morgenmøtene. Særlig når det blir spilt musikk og vi må være med på morgen trimmen. Det er virkelig ingen tvil om hvor vi kommer i fra, da alle står i ring og gjør en og samme bevegelse etter musikken. Det jeg synes er mest komisk med disse møtene, er at det gjerne er eldre personal som holder disse, og de spiller gjerne litt snål musikk også. Kan ikke akkurat si at jeg liker all musikken som blir spilt, i tillegg til dette ser jeg meg rundt, jeg ser at de fleste trekker på smilebåndene da sirkus musikken står på for fult..

Haha. Må le litt og da. Smaken er som baken, heldigvis. I går ble det spilt klassisk musikk på morgenmøtet, i dag ble det spilt en sær sang som jeg verken husker sjangeren eller navnet på.

Nok om det. Etterpå skal jeg i samtale med behandleren min, da skal jeg godkjenne progresjonsstigen som vi lagde i går. Det går nok bra, jeg må bare ta tiden til hjelp og kjempe.

Ellers i dag har jeg ingen spesielle planer. Det kan hende at mamma kommer en liten tur, og jeg skal vel kanskje ut og bruke utgangen min med mine kjære dagskontakter. Senere blir det vel til å gjøre det samme gamle, som å pusle puslespill og spille kort.

Ønsker dere alle en fin dag!

Nå har kveldsvaktene kommet på jobb, og det er snart tid for middag. Jeg har allerede snakket med behandlere min to ganger i dag. Det skjer ikke så mye annet enn medisin bytte og at vi har laget en progresjonsstige som innebærer mannlig og kvinnelige dags/kveldskontakter. Vi skal begynne med at jeg bare kan få mannlig kontakt sammen med en kvinne på dagen. Ingen mannlig kontakt på kvelden, og det er bare kvinner som skal vekke meg. Det første steget skal vi følge i ca. 4 uker, for å så gå et steg videre etter disse ukene. Det kan bli spennende å se om dette fungerer. Jeg er egentlig veldig imot eksponeringsterapi, samtidig er jeg også en smule positiv til dette.

Det finnes jo mange menn i denne verdenen som sikkert også er snille, det hele handler vel mest om meg, og min frykt. Jeg har som mange av dere opplevd incest, og som følge av dette er jeg redd for å være alene med voksne menn. Det har egentlig ikke noe med mennene rundt meg og gjøre, men som sagt handler dette om meg, meg og min frykt for tidligere opplevelser.

Alle menn er ikke slemme, og det vet jeg også. Det er bare det at.. Uansett hvor mange ganger jeg forteller meg selv at jeg ikke trenger å bekymre meg eller å være redd, så er kroppen min det allikevel. Den vil på en måte ikke lytte til hva jeg sier, og selv om jeg har erfart at det også finnes snille menn, klarer jeg på en måte ikke å slappe av.

Jeg vet at jeg må lære å leve med menn. Jeg kan jo på en måte ikke utrydde de heller, og det er heller ikke noe jeg hadde ønsket å gjøre. Jeg bare.. frykter det værste?

Ikke ta dette personlig er du snill. Det har som sagt ikke noe med hvem han er, hvor gammel han er, eller hvordan han ser ut. Dette har noe med MEG og MINE opplevelser og erfaringer å gjøre. 

Heisan kjære bloggen.

I dag har jeg snakket med behandleren min. Vi snakket egentlig ikke om noe spesielt. Vi bare skravlet om situasjonen jeg er i, og hva vi kan gjøre videre. Det er ingen forandringer i behandlingsplanen enda.

Nå sitter jeg bare inne på rommet mitt og hører på musikk, tenker og skriver. Jeg fikk forresten vite at blodprøvene mine var fine i dag. Jeg har heldigvis ikke jern mangel lenger. Så nå er alt ok.

Vi skal også øke de stemnings stabiliserende medisinene litte grann. Dette skal vi gjøre for å prøve å minske humørsvingningene mine. Håper at det vil funke.

Ønsker dere alle en fin dag!

Hei dere.

Som jeg fortalte dere tidligere har det skjedd en del i livet mitt siden sist. En av disse tingene som jeg nå har på hjertet, var at jeg ble lagt i belte seng i går. Det ene førte med seg det andre, og det hele startet vel egentlig med kaos og fortvilelse av en liten bagatell som oppsto. Denne bagatellen ble stor i mitt hode og jeg rakk på en måte ikke å tenke meg om før alarmen gikk og jeg lå i reimer. Først da presset tårene på. Jeg husker ikke så mye av hva som egentlig skjedde, men jeg husker trangen jeg hadde til å skade meg selv.

Jeg lå i belter i noen timer og det føltes ut som evigheter. Personalet kunne ikke løsne beltene før jeg hadde snakket med en lege, så først etter at legen hadde kommet (Det tok en stund), kunne de slippe meg opp. Det var en fryd, for å si det slik. Jeg følte meg fri, igjen. Jeg kunne bevege på både armer og ben, men smerten var der allikevel, både psykisk og fysisk.