Belte seng.
Natten i natt har vært helt forferdelig. Den har vært slitsom og fylt med redsel. Det hele endte opp med belte seng. Starten på kvelden i går, ble bare verre og verre. Til tross for at jeg hadde fotfølge klarte jeg å skjule selvskadingen og før jeg viste ord av det, gikk alarmen. En ulende og skrikende alarm som ikke tok slutt før folkene stormet inn på rommet jeg er på.
Tidsrommet mellom dette og til jeg ble sluppet løs, husker jeg ikke noe særlig av. Det føles rett og slett ut som et stort hull i hukommelsen.
Jeg kan huske min svake, hviskende og utmattet stemme be så pent om å slippe meg løs. Minnet var svakt og jeg husket ikke noe av det som hadde skjedd i forkant, derfor var jeg redd og forvirret da jeg våknet til.
Belteseng er ubehagelig og skummelt, ja rett og slett for jævlig.
